Om kjeveortopedi

Vi kan kjeveortopedi!

Om faget

Kjeveortopedi er på samme tid et forskningsbasert universitetsfag, og et klinisk fag. Det er dessuten tannlegenes eldste spesialitet, helt fra 1953 (og som fag fra 1910).
Nesten halvparten av alle avvikene skyldes ren arv, mens resten skyldes et samspill av mange uheldige forhold. Variasjonene er svært mange (se videre nedenfor).

Kjeveortopedien er først og fremst innrettet på å hjelpe barn i oppveksten. Så langt det er mulig, skal norske barn og ungdommer slippe mobbing knyttet til utseendet. Tennene må få sjansen til å bryte frem ordentlig og stå pent, og vi forsøker å harmonisere kjeveveksten med resten av ansiktet. Harmonisk kjevevekst er også nøkkelen til et bitt som fungerer bra.

Den offentlige tannhelsetjenesten følger barna og vet når de skal henvise til spesialisten. Vår oppgave blir å lede et tannsett med problemer gjennom tannvekslingen og frem til et bra voksent tannsett. Selv om ingen mennesker kan være helt like, vil alle få et godt utgangspunkt, på lik linje med dem som ikke trenger behandling. 

Myndighetene har bestemt at det skal følge offentlige penger med behandlingen. Behandlingen er ikke gratis, men når behovet er stort, blir egenandelen mindre eller liten. Bare når det er snakk om rent kosmetisk behandling, må man betale alt selv (gruppe D).   

Indikasjonene for kjeveortopedisk behandling er følgelig:

  • Frembruddsproblematikk (mislykket frembrudd og samhørende patologi),
  • Funksjon (bittfysiologi),
  • Forebyggelse (muskulatur, ledd, tygging, tannkjøttsykdom, tannråte, skader på tenner og tannrøtter), og:
  • Estetikk (avhengig av sosial respons og personens egen reaksjon – jfr. uttrykket «sosial mestring» fra Blankholmutvalget NOU 2018:16.)

Målene for behandlingen:

  • Etablere gode, stabile bittforhold, med et høyest mulig antall kontakter for slik å lette renholdet for pasienten,
  • Skape gunstige belastningsforhold og unngå for sterk slitasje i tannsettet.
  • Dette vil i all tannbehandling heldigvis samsvare med normene for et estetisk pent tannsett i vår kultur!

Hva er årsakene til alle tannstillingsfeilene?

Det er verdt å merke seg at etiologien (årsakene) til malokklusjonene (tannstillings-feilene) er mangfoldige og sammensatte. Rundt regnet 40% av feilene skyldes helt direkte arv, men arven kan ytre seg på forskjellig vis og i mer eller mindre alvorlig grad. Vi ser avvik i alle plan, i eller mellom kjevene og i eller mellom tannbuene.

Resten av tannstillingsfeilene skyldes problemer i «det orofaciale miljøet». For eksempel kan astma eller allergi gi nedsatt luftpassasje, med munnpusting og formforandringer i tannbuene som resultat. I munnhulen kan ulike typer leppe-, tunge- og svelgedysfunksjoner gi til dels store formforandringer. ”Eksterne faktorer” kan også være inne i bildet, slike som f.eks. intens smokkbruk eller prolongert fingersuging (det siste til langt opp i skolepliktig alder)…

Tannstillingsfeil (malokklusjoner) kan også skyldes annen, alvorlig patologi (f.eks. barneleddgikt, ulike syndromer, o.l.).

Sluttlig kan de ulike faktorene samvariere og virke forsterkende på tannstillingsfeilene!

Når bør behandlingen starte?

For en vellykket behandling vil ikke bare korrekt diagnostikk være avgjørende, men også i høy grad riktig henvisning og ”timing”!

Distriktstannlegen/tannpleieren overvåker bittutviklingen hos barn og ungdom og henviser til kjeveortopeden (reguleringstannlegen) ved behov for nærmere utredning og eventuell behandling.

Ved en del bittfeil er tidlig henvising viktig for å kunne utnytte veksten optimalt i behandlingen. I en del tilfeller kan for sen henvisning gjøre at det ikke er mulig å oppnå et så godt resultat som ønskelig!

Eksempler på bittfeil som bør henvises tidlig:

  • Store overbitt
  • Manglende anlegg (agenesi, hypodonti) av fortenner og jeksler
  • Underbitt
  • Kryssbitt (ofte pga. overdreven smokkbruk eller fingersuging).
  • Frembruddsforstyrrelser (for eksempel av hjørnetenner) 
  • Stor plassmangel for fortennene i overkjeven.