Om kjeveortopedi

Vi kan kjeveortopedi!

Om faget

Kjeveortopedi er på samme tid et forskningsbasert universitetsfag, og et klinisk fag. Det er dessuten tannlegenes eldste spesialitet, helt fra 1953 (og som fag fra 1910).
Fordi så mange mennesker vokste opp med store avvik knyttet til munn og tenner, ble det viktig å forsøke å gjøre noe med det.
Nesten halvparten av alle avvikene skyldes ren arv, mens resten skyldes et samspill av mange uheldige forhold. Variasjonene er svært mange (se videre nedenfor).

Kjeveortopedien er først og fremst innrettet på å hjelpe barn i oppveksten. Så langt det er mulig, skal norske barn og ungdommer slippe mobbing knyttet til utseendet. Tennene må få sjansen til å bryte frem ordentlig og stå pent, og vi forsøker å harmonisere kjeveveksten med resten av ansiktet. Harmonisk kjevevekst er også nøkkelen til et bitt som fungerer bra.

Den offentlige tannhelsetjenesten følger barna og vet når de skal henvise til spesialisten. Vår oppgave blir å lede et tannsett med problemer gjennom tannvekslingen og frem til et bra voksent tannsett. Selv om ingen mennesker kan være helt like, vil alle få et godt utgangspunkt, på lik linje med dem som ikke trenger behandling. 

Myndighetene har bestemt at det skal følge offentlige penger med behandlingen. Behandlingen er ikke gratis, men når behovet er stort, blir egenandelen mindre eller liten. Bare når det er snakk om rent kosmetisk behandling, må man betale alt selv (gruppe D).   

Tannstillingsfeilene har vært behandlet i Norge gjennom mange generasjoner allerede. I dagens Norge ser ikke lenger folk alt det estetisk skjemmende, det lytepregete, alt det som før i tiden gjorde at folk skammet seg over tennene i denne viktige delen av ansiktet.

Kjeveortopedi er et fag med få utøvere her til lands. Det finnes f.eks. kun ca 250 medlemmer av Norsk kjeveortopedisk forening (spesialistforening under Den norske tannlegeforening), inklusiv ansatte på universitetene (Oslo, Bergen, Tromsø).

Kjeveortopedi som fag har sitt grunnlag i studiet av ansiktets vekst og utvikling. Bittfeil kan både skyldes avvik i eller mellom kjever, og i eller mellom tannbuer. Alvorlighetsgraden varierer sterkt.

Indikasjonene for kjeveortopedisk behandling er følgelig:

  • Frembruddsproblematikk (mislykket frembrudd og samhørende patologi),
  • Funksjon (bittfysiologi),
  • Forebyggelse (muskulatur, ledd, tygging, tannkjøttsykdom, tannråte, skader på tenner og tannrøtter), og:
  • Estetikk (avhengig av sosial respons og personens egen reaksjon – jfr. uttrykket «sosial mestring» fra Blankholmutvalget NOU 2018:16.)

Målene for behandlingen:

Alle odontologer (tannleger) har samme definisjoner for gode bittforhold. Målet i kjeveortopedi, som i protetisk (restorativ) og konserverende (vanlig) tannbehandling, er å:

  • Etablere gode, stabile bittforhold, med et høyest mulig antall kontakter for slik å lette renholdet for pasienten,
  • Skape gunstige belastningsforhold og unngå for sterk slitasje i tannsettet.
  • Dette vil i all tannbehandling heldigvis samsvare med normene for et estetisk pent tannsett i vår kultur!

Norge på topp!

I internasjonale undersøkelser ligger Norge helt på topp i behandlingskvalitet (Stephen Richmond et al. 1993). Dette begrunnes i undersøkelsene med at all behandling i Norge utføres av spesialister, og at allmenntannlegene er godt skolert i bittovervåking og henvisningsrutiner.

 Hva er årsakene til alle tannstillingsfeilene?

Det er verdt å merke seg at etiologien (årsakene) til malokklusjonene (tannstillings-feilene) er mangfoldige og sammensatte. Rundt regnet 40% av feilene skyldes helt direkte arv, men arven kan ytre seg på forskjellig vis og i mer eller mindre alvorlig grad. Vi ser avvik i alle plan, i eller mellom kjevene og i eller mellom tannbuene.

Resten av tannstillingsfeilene skyldes problemer i «det orofaciale miljøet». For eksempel kan astma eller allergi gi nedsatt luftpassasje, med munnpusting og formforandringer i tannbuene som resultat. I munnhulen kan ulike typer leppe-, tunge- og svelgedysfunksjoner gi til dels store formforandringer. ”Eksterne faktorer” kan også være inne i bildet, slike som f.eks. intens smokkbruk eller prolongert fingersuging (det siste til langt opp i skolepliktig alder)…

Tannstillingsfeil (malokklusjoner) kan også skyldes annen, alvorlig patologi (f.eks. barneleddgikt, ulike syndromer, o.l.).

Sluttlig kan de ulike faktorene samvariere og virke forsterkende på tannstillingsfeilene!

Når bør behandlingen starte?

For en vellykket behandling vil ikke bare korrekt diagnostikk være avgjørende, men også i høy grad riktig henvisning og ”timing”!

Distriktstannlegen/tannpleieren overvåker bittutviklingen hos barn og ungdom og henviser til kjeveortopeden (reguleringstannlegen) ved behov for nærmere utredning og eventuell behandling.

Ved en del bittfeil er tidlig henvising viktig for å kunne utnytte veksten optimalt i behandlingen. I en del tilfeller kan for sen henvisning gjøre at det ikke er mulig å oppnå et så godt resultat som ønskelig!

Eksempler på bittfeil som bør henvises tidlig:

  • Store overbitt
  • Manglende anlegg (agenesi, hypodonti) av fortenner og jeksler
  • Underbitt
  • Kryssbitt (ofte pga. overdreven smokkbruk eller fingersuging).
  • Frembruddsforstyrrelser (for eksempel av hjørnetenner) 
  • Stor plassmangel for fortennene i overkjeven.

Grunnlaget for diagnosen er kjevenes vekst og utvikling. Behandlingen planlegges ut fra diagnosen og er alltid individualisert og basert hva man vet fra forskningen.

Behandlingsplanleggingen tar utgangspunkt i de forskjellige ansiktstypenes optimale verdier for estetikk og funksjon, og i at behandlingsresultatet skal være så stabilt som god forskning viser. Behandlingen må selvsagt også tilpasses den enkeltes forutsetninger for å kunne gjennomføres, og det tas hensyn til pasientens egne preferanser. Dette leder frem til et informert samtykke før behandlingen starter.

Behandlingstiden kan variere mye, avhengig av behandlingstidspunkt, kompleksitet og kooperasjon (samarbeid). Behandlingstiden med fast apparatur begrenses mest mulig, men avsluttes ikke før et optimalt resultat er oppnådd både ut fra funksjon, estetikk og stabilitet.

 Henvisning: Her følger en enkel sammenstilling av tannstillingsfeil og alder:

Om kjeveortopedi

Dette er et vedlegg som er ment å skulle følge pasientens journal frem til fullt permanent tannsett er frembrudt. Den bør da ved årlige, evt. halvårlige besøk inngå som en naturlig del av den totale undersøkelsesrutinen.

Man sjekker i de ikke-skraverte feltene ved de enkelte utviklingstrinn, og krysser av med lett synlig farge. Dersom det aktuelle tannstillingsavvik finnes, krysses ved “JA”, og pasienten henvises til kjeveortoped (noteres til høyre på skjemaet).

Dersom det står “JA?” i den aktuelle rubrikken, bør pasienten henvises dersom avviket er stort (f.eks. kryssbitt med tydelig sideforskyvning av haken, horisontale overbitt større enn 10 mm, åpne bitt med bitt kun seksårsjekslene, plassproblemer som hindrer tannfrembrudd, manglende tannanlegg (agenesi) av fler enn to tenner, ikke frembrudte (retinerte) tenner når man ikke lenger har tro på spontant frembrudd).

Ved mindre avvik, kan situasjonen avventes til neste utviklingstrinn og tidspunkt for avkryssing på skjemaet.
Ved avkryssing ved “NEI” henvises selvsagt ikke til kjeveortoped, med det skal krysses av likevel slik at man lett kan se at kontrollen er utført.